Religionsforsker Hanne Nabintu Herland går ut i Dagbladet og på Trondheim KrFs valgmøte og tar til orde for å legge ned hele kvinnekampen.

Det er litt vanskelig å få øye på hva hennes hovedbudskap egentlig er. Hun er tydeligvis opptatt av at norske menn skal få sex med villige og begeistrede kvinner akkurat når de vil.
Samtidig synes hun å være bekymret for norske menns kosthold, siden hun fremholder at thailandske og russiske kvinner, foruten å være begeistret for sex, også er gode til å lage mat.

Det ser imidlertid ut til at det er sex, nytelse og komfort/fravær av ubehag, og da hovedsakelig mannens sådanne, hun er mest opptatt av.

Hun synes feminismen er blitt for hard og at samfunnet er for lite opptatt av omsorg og forståelse.  Jeg synes i grunnen at hun,  på sin side viser russiske og thailandske kvinner, lite omsorg og forståelse, og reduserer dem til en slags todimensjonale nytelsesleverandører. Hun må da ha fått med seg hvordan de “stakkars” mennene behandler svært mange av disse kvinnene de, i mangel på treff her hjemme, tar med hjem?!

Jeg vet ikke jeg – slik jeg ser det har samfunnets samtale når det gjelder feminisme og kjønnskamp og –roller og alt det der, utviklet seg fra ganske steile fronter og til dels underlige, fundamentalistiske uttrykksformer for et par-tre-fire tiår siden, til en debatt mer preget, nettopp av vilje til gjensidig forståelse og respekt, både i praktiske og “upraktiske” forhold.

Jeg tror Hanne Nabintu Herland sier dette for å provosere. Det skulle ikke forundre meg det minste om hun straks skal ut med en bok, og trenger publisiteten.

Hvis hun faktisk mener det hun sier, –vel – da snur jeg den kalde skulderen til og fortsetter med mitt!