Her sitter man i det fine feriehuset i utlendighet, og med en elendig internettforbindelse som man har betalt penger for. Dessuten en skadet fot, formedelst en terrasseskrue som hadde jobbet seg litt langt opp, og dermed kom i veien for meg. Au.

Dermed er det en del ting man ikke kan drive med på et par dager, som for eksempel barbeintvandring i (skitten) sand, man er, solingsmessig, henvist til en alt for varm terrasse, og man får ikke surfet på nettet i mer enn 5 minutter i slengen. Det er da man merker avhengigheten. 

Sutresutre    :-)

På den annen side er det jo et yrende liv utafor her. Vi bor ved en kanal hvor det går båter forbi i et bankende kjør; sandbåter så fulle av last at det bare er så vidt de flyter, digre seilbåter og yachter med velpleide fruer i vakker positur på dekk, med far tronende til rors iført solbriller, caps og sigar.  Så er det noen digre rotereir av noen partybåter, med boblebad ombord, og med folk som hoier til oss og skyter vannballonger og sånn, og det er jo gøy   :lol:

Baatikanal

På den mer naturlige siden har vi fuglene. Det sitter en flott gråhegre på motsatt side av kanalen her, og jeg har ikke linse til å ta bilde av den, men den er fin.  Skarven dykker etter mat i kanalen, og sitter på bryggestolpen ved nabohuset og tørker vingene, nær nok til at det er mulig å få tatt et skapelig bilde. Det yrer med arter, –siden det er et fuglereservat rett i nærheten her.

Skarven

Det fine med å bli litt passivisert er at man endelig kan få lest bruksanvisningen til det fine, nye kameraet, slik at man kan få tatt bilde av utsikten fra master bedroom i måneskinn og ellers stummende mørke, og med gardinet blafrende i nattevinden:

07 06 09_0182