Fotballklubben som akkurat har fått plass i mitt hjerte

I gamle dager, riktig gamle dager - da utestedene åpnet kl.19:00 og vi sto i kø for å komme inn fra kl.18:00 (og alle gikk hjem kl.01:00), og alle så tippekampen på vorspiel, da var det stemning foran tv-apparatene, da. Koselig, var det.  “Ding!” sa det fra skjermen når det kom scoringer, og de som hadde tippelapper jublet eller jamret, alt ettersom.

Siden har man blitt eldre og endret livssituasjon og i alle fall noen holdninger,  og utviklet seg til en sånn kvinne som programmessig hater fotballen og alt dens vesen, og freser over alle fotballsendingene som dekker ymse tv-kanaler fra vegg til vegg.

Men, -jeg savner altså denne lørdagskosen, og så har jeg vært litt misunnelig på alle jeg kjenner som faktisk fortsatt har den intakt, fordi de holder med et lag og følger med og sånn. Når det er store mesterskap merker jeg jo at jeg ikke er helt uinteressert, jeg heller, for da følger jeg med, og hyler “SKYT” fra sofakroken, og mener litt om offside og sånn.  Videre er jeg (i dag) blitt 52, og har landet på at hvis jeg har lyst til å begynne å interessere meg for fotball, så bare gjør jeg det.

Dette har ført til at en kompis som er betydelig mer enn gjennomsnittet interessert i og kunnskapsrik når det gjelder fotball (all idrett, egentlig) av meg har fått i oppgave å finne en klubb som skal bli ”min” engelske fotballklubb. Kriterier: det må være et godt lag som spiller i den høyeste ‘divisjonen’, de må gjerne ha fine drakter, og minst èn norsk spiller. I går falt dommen.

Min klubb er Blackburn Rovers F.C.

Klubben har vakre drakter i blått og hvitt, bortedraktene er svarte/røde,  -og en nydelig logo; en rød rose (meget passende for hagegale meg) inni en blå sirkel hvor klubbens navn er skrevet i gult, og under - på den rød-hvite sokkelen under rundingen står det i svart skrift: “Arte et labore” . Vakkert!  Hjemmebanen vår heter Ewood park. Vi vant Premier League i 1995 og vi spiller i eliteserien nå (jeg vet ikke om det heter det, men det får gå - jeg er tross alt novise i dette her, og øver meg).  Morten Gamst Pedersen spiller i klubben min, -det ligger bilde av ham på hjemmesiden.

Neste (serie-)kamp er borte mot Everton på Goodison Park 16/8. Spennende! Nå skal jeg også fylle ut kuponger og sitte foran tv-en og se fotball og høre “ding!” og kose meg

 

Opp som en løve…

Første ordinære feriedag. Det regner og blåser. Yr lover egentlig ikke noen bedring før til søndag og deromkring.

På vår mini ferietur sist fredag røyk turboen på min kjæres bil (i fjor var det coilen, på samme minitur, omtrent på samme sted, ca. 10 timer fra heimen). Vi har bestilt ny bærbar til meg (i og for seg flott, men vi hadde ikke kalkulert med 15000 oppå der igjen).

Jeg kan like godt støvsuge.

 

Ettertankens kranke blekhet

I fjor. Og i forfjor - studerte jeg ved siden av jobben. Psykologi. Det var utrolig spennende og jeg lærte en hel haug som jeg faktisk har bruk for, men akk - så sliten jeg ble. Jeg mener; jeg begynner jo å bli en gammel dame! Derfor lovte jeg meg selv og alle som gad å høre på at: aldri mer skal jeg studere ved siden av jobben. Aldri!

‘Aldri’ og ‘alltid’ og sånn er meget sterke uttrykk. Jeg er antakelig lett selvdestruktiv.

Nå har jeg søkt en videreutdanning igjen. Desentralisert og samlinger og sikkert tusenvis av sider og innleveringer og både skriftlig og muntlig eksamen og ferdig i april. Sjefen signaliserer at jeg får det dekket. Nå gjenstår det å se om jeg får plass. Det blir slitsom høst og vår nå igjen. Er de 15 studiepoengene verdt det? Selv i brukbarhet ifht jobben?

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg håper på  :oops:   Det har gått opp for meg at jeg akkurat har avtalt med en venninne at vi skal ha Hamsun-lesesirkel i høst, og i dag kom en ny oppgave deisende inn på pulten min; jeg skal undervise kollegaer i arbeidsevnevurdering - også i høst. Ja.

I mellomtida lakker jeg negler og prøver ny, akvamarinfarget øyenskygge. Det er godt å stikke av litt innimellom.

 

Oppbyggelig, menneskelig, varmt og klokt

Første gang jeg hørte denne lå jeg, svett og sliten og overvektig, på rygg på gulvet i en mørklagt, støvete gymsal, og hadde akkurat gjennomført en av mine første Friskis&Svettis-treninger. Nå pustet vi ut og slappet av, og treneren satte på denne, som gjorde et sterkt, positivt inntrykk på meg. Teksten fikk meg til å føle meg styrket og glad. Det er en god ting. Denne er det derfor grunn til å ha med i bloggen og dele med deg, og jeg takker og bukker Frøken Skavlan som la lenke til teksten i en post hos seg i kveld, og samtidig oppfylte et ønske for meg

Enjoy!

 

Godt tatt vare på

Like før jeg rundet det store femtitallet kom det en invitasjon til meg om å delta i mammografiundersøkelsen som alle kvinner mellom femti og sytti tilbys her i landet. Det er klart man tar i mot et slikt tilbud :-).

For noen uker siden var det dags for andre gang, og jeg smuttet innom og fikk tatt bildene. Raskt og effektivt av handlekraftige, usentimentale mammografidamer. 200 kr.  Så kom svaret her om dagen; alt i orden -”Ingen tegn til brystkreft på bildene dine”!

Hurra for å være frisk! Hurra for inspirasjon til å bedrive selvundersøkelser mellom mammografiundersøkelsene! Hurra for Kreftregisteret, og hurra for dette samfunnet vårt som sikkert har mange ting ved seg som ikke er så bra, men dette er i alle fall en meget god ting, og jeg er veldig takknemlig !

Passende med en blomst for å feire slikt, -er du ikke enig ? Denne henger og lyser opp på en vegg ved terrassen min nå.  Passe rødrosa og feminin

 

 

Forsinket musikkpoll

Hos Glamourbibliotekaren foregikk det for en tid siden en musikkpoll, som jeg fikk litt fot for. Nå har jeg bedrevet skamløs stjeling, og her er mine svar på spørsmålene.

Hva med deg?

Hva slags musikk liker du å høre…

1…når du våkner om morgenen på hverdager, før du skal på jobb?

Da må jeg ha det stille for ikke å bli for mannevond.

2…på lørdags morgen med avisen og en kopp kaffe/te?

En litt stille pianokonsert, kanskje?  Eller stillhet.

3…på søndags formiddag om høsten når det regner ute?

Noe av Bach eller Händel. Gjerne med kor/vokal. På høsten er jule- og kirkemusikkstemingen på plass.

4…en sommerdag når du sitter ute på balkongen?

Avhengig av humør. Radio med variert innhold, kanskje? P1 eller P2, mind you.

5…når du kjører bil?

P2 eller noe klassisk. Gjerne en sammensatt cd med alt mulig rart av korsnutter som jeg elsker. Gjerne nordisk og gjerne relativt nytt.

6…når du vasker huset?

Kaizers! Eller Cecilia Bartoli på sitt energigste

7…når du har middagsselskap?

Noe passe bakgrunnmusikkaktig. Lydnivået på våre middagsselskaper er uansett vanligvis mer enn stereoen kan eller bør hamle opp med…

8…når du og gode venner sitter og prater til langt på natt?

Rolige ting, a la Eva Cassidy, kanskje, -eller Bob Dylan ? Arvo Pärth eller en plate med Barbara Bonney eller Bartoli (jeg er vanemenneske) hvis selskapet tilsier det, -men da blir samtaletemaet musikk

9…når du trasker gjennom byens gater en ettermiddag med iPod e.l.?

Tilfeldig spilleliste med alt mulig.

10..når det er jul?

Bach eller Händel eller Vivaldi eller Mozart. Gjerne messer.

11..når du trener?

Det spinning- eller vektstangtreneren har valgt til programmet sitt. Gjerne masse tunge og tydelige rytmer, pop og rock og høyt! 

12..når du jobber?

Stille.

13..når du gjør deg klar til en big night out?

Min elskede pleier å sette på noe med Jokke & Valentinerne eller Tom Waits eller noe annet jeg ikke vet hva er, men det er høyt, og vi blir litt gira

14..når du danser med en person du er glad i?

Vet ikke helt jeg, -det er så sjelden vi danser. Romantisk pop, sikkert.

15..når det er fredagskveld og arbeidsuka er ferdig, og helgen ligger åpen foran deg?

Ingen spesielle preferanser. Det som faller meg inn - jeg liker så mye rart.

 

“Aldri”

Jeg har aldri hatt rasistiske tanker eller holdninger, og har heller aldri følt menneskeforakt slik dere påstår.

Sier ambulansesjåføren fra Sofienbergparken. “Aldri” er veldig lenge for å si det slik, -og jeg må jammen meg si at jeg blir imponert over en person som aldri har hatt slike tanker eller holdninger eller følt menneskeforakt.  Eller tja … jeg blir kanskje litt skeptisk og smiler litt skjevt?

Jeg for min del må nemlig innrømme at jeg har hatt både slike tanker og slike holdninger og slike følelser. Ikke at jeg er stolt av det på noen måte, men jeg mener da at det er temmelig viktig å innrømme både for seg selv og andre at det er slik. Det er det som er åpent og erkjent det er mulig å forholde seg til og gjøre noe med.  Ikke-eksisterende fenomener er jo, ja, ikke-eksisterende - ikke sant?

 

 

 

 

Med den språklige nesen høyt i sky

Jeg har vært hos Pseudologos og ropt ut min medfrustrasjon over all den grusomme orddelingen som florerer i verden, -og i bloggverdenen. Det er virkelig helt skrekkelig slitsomt å lese disse helt usammenhengende tekstene som oppstår når det på død og liv skal puttes inn et mellomrom alle steder det på noe vis går, og jeg pleier å tenke rasende og frustrerte tanker som; si meg-er denne personen helt sløv, eller? Og så blir jeg litt skamfull.

Jeg skjønner jo at ikke alle kan være like opptatt av korrekt (i rettskrivingsforstand) språk. I tillegg må det jo være noe med språkopplæringen, ikke sant? Når så inni hampen mange mennesker skriver så inni hampen dårlig (dårlig=mye feil her), så må det da ha sin årsak i andre forhold enn den enkeltes eventuelle sløvhet, for de fleste mennesker har jo mest lyst til å mestre ting greit?  Når man driver med undervisning i noe, så er vel noe av målsettingen å feste en del regler om hva som er riktig og hva som ikke er det, i de ubefestede hjerner. Nå så mange skriver så mye feil, -da er det vel noe galt med norskundervisningen, da?  Og hvis undervisningen er så dårlig at en hel generasjon (og generasjonene som kommer?) skriver mye feil, så blir det kanskje litt dårlig gjort å gå til angrep på den som skriver?  Eller - skal all skyld legges på MS Word og de røde strekene der? Virkelig? 

Hva tenker dere andre og særlig du som er norsklærer om dette? Er vi helt hjelpeløst overlatt til Microsoft og mediesamfunnet, eller er det faktisk mulig å lære barn og unge å skrive riktig norsk? Er opplæringen god nok og folk må bare ta seg sammen?

Få høre!

Viktig: jeg snakker nå ikke om dyslektikere. For det første har folk med dysleksi en god grunn til å skrive feil, og for det andre er min erfaring at disse folkene - når de først skriver - jobber med både rettskriving og det tekstlige, slik at resultatet ofte går utapå mye annet som bare rables ned av ikke-dyslektikere. Dessuten er det (for mange) greit å bare si fra om dysleksien, slik at omgivelsene er klar over det.

 

Minidrama hos gullsmeden

I ettermiddag tuslet jeg rundt på et kjøpesenter en stund. Det var tulipaner til helga som måtte skaffes, dessuten påfyll av hvitløk som vi ble tomme for i forgårs og hadde dermed ikke hvitløk i maten i går - så nå tenker vi at vi er blitt litt avhengige (trekker pusten), og et par flotte pastinakker tok jeg også med. En pastinakk eller to kan alltids komme godt med.  Egentlig var jeg jo der mest for å se om jeg kunne finne noe fint å gi min kjære i bryllupsdagsgave siden vi har 7 års bryllupsdag fk søndag. Vel - jeg fant noe fint til ham, men jeg kan jo ikke fortelle hva det er her og nå, i tilfelle han leser dette.

Hva har jeg lyst på da, tenkte jeg så. Derfor tok jeg en sveip innom et glassmagasin og et par gullsmedbutikker. Hos den første gullsmeden fikk jeg en stund gå i fred og myse, før damen kom bort og spurte om jeg trengte hjelp. Neitakk, sa jeg - jeg vil gjerne få kikke litt bare. Jaada, sa damen, det er helt i orden!

-og, så ble hun lissom stående sånn helt inntil meg nesten. I et par minutter (et par minutter er ganske lenge i en sådan stund).  Uten å si noe annet enn sånn ‘mumlemumlejaha’. Til slutt tuslet hun inn bak disken, og hva skjedde med meg? Hva tror du? Dårlig samvittighet selvsagt. Jeg fikk dårlig samvittighet fordi ….. ja, ikke vet jeg. Jeg har sikkert elendig kontakt med følelsene mine. Fordi jeg ikke underholdt butikkdamen med snakk om vær og vind?

Jeg ble helt satt ut, både av nærgående gullsmedbutikkdame og min egen reaksjon, og neimen om jeg vet hva jeg kunne tenke meg å få i gave til bryllupsdagen.