Stargazer

Jeg har endelig liljen ‘Stargazer’. Se, så fin den er!  Tenk deg hvor godt den dufter - det er toppen av nytelse! Toppen!

 

 -se litt til, …………..sukk!

 

Skikkelig blaut bærrullekake

Vi hadde gjester forleden. Da fikk jeg lyst til å lage en ‘blautis’ med jordbær og bringebær, siden det er sesong for begge nå. Særlig bringebær, -for noen flotte noen

Jeg satte ovnen på 225 grader. Så foret jeg en liten firkantform (tror den er vel 30 cm langs lengste kant) med bakepapir, så den var klar. Det er litt pes om man glemmer det og står der med ferdig røre, -er min erfaring…

Så tok jeg ca. 1 kurv med jordbær og ca. det samme med bringebær. Fra begge kurvene tok jeg av noen fine bær til å pynte med. Resten hakket jeg sånn passe grovt, og blandet ned litt sukker, mens jeg smakte meg fram til hva som ble passe. Jeg merket at jeg egentlig måtte smake mange ganger   :mrgreen:     Så var bærfyllet klart, og jeg kunne gå i gang med røra.

Jeg puttet 3 egg og 75 g sukker i Kithenaid’n min, og pisket til skikkelig stiv eggedosis. Så veide jeg opp 75 g hvetemel og 1/4 ts bakepulver, som jeg siktet nedi eggedosisen, og så vendte jeg mel/bakepulver grundig, men forsiktig, ned i eggedosisen. Jeg pleier å bruke en slikkepott eller en stor skje til dette. Skje er vel egentlig best, synes jeg.  Vel, -røra ned i den ferdigpåkledte formen, og inn i ovnen med stasen, til steking i ca. 8 minutter.  Ikke åpne ovnsdøra før kaka har begynt å få gyllen farge på toppen. Når du stikker en fyrstikk nedi midten av kaka og den kommer tørr opp er kaka ferdig.

Jeg ventet noen få minutter så kaka fikk dampet av seg den verste varmen. Hvelvet den så på et bakepapir og dro bakepapiret som var i formen, forsiktig av.  Så var det klart til skikkelig kaking!  Jeg smurte jordbær/bringebær/sukker-røren ut over kaken i et ikke-for-tykt lag, og passet på at langsiden nærmest meg ble holdt fri for fyll. Så tok jeg vaniljekrempakken og klemte ut en passende mengde krem ut over bærfyllet. Til slutt blandet jeg lett sammen de to fyllene med en skje, før jeg forsøkte å rulle kaken sammen. Det gikk ikke - alt fyllet ble rullet ut av kaken. Derfor brettet jeg den ene langsiden inn mot midten, og så den andre langsiden over der igjen, før jeg forsiktig vippet hele stasen over på et kakefat.  Du kunne lurt meg om jeg ikke visste bedre, -det minner om en rullekake, dette her!  Nå satte jeg kaka til avkjøling og trekking i kjøleskap noen timer.

Like før servering pisket jeg en liten pakke fløte til myk krem, som jeg bredte ut over kaka, og til slutt la jeg halve jordbær og drysset hele bringebær over kremen.  Det ble en stor suksess, som du ser rakk jeg ikke å ta bilde av kaken før noen hadde begynt å forsyne seg. Alt forsvant - bortsett fra en liten skalk, som jeg tok til frokost dagen etter 

 

 

Sukkertøy

Nesten hjemmelaget. Overgartneren og jeg har ved felles anstrengelse framdyrket deilige, frodige tomatplanter. Noen står i drivhuset, og denne står ute i terrassetrappa i solveggen. Smaken er nesten ubeskrivelig, i alle fall noe aldeles annerledes enn selv de mest ekslusive tomatperlekjedene man får kjøpt i butikken.

‘Gardener’s delight’ heter sorten, og det er helt sant; delight it is 

 

Fotballklubben som akkurat har fått plass i mitt hjerte

I gamle dager, riktig gamle dager - da utestedene åpnet kl.19:00 og vi sto i kø for å komme inn fra kl.18:00 (og alle gikk hjem kl.01:00), og alle så tippekampen på vorspiel, da var det stemning foran tv-apparatene, da. Koselig, var det.  “Ding!” sa det fra skjermen når det kom scoringer, og de som hadde tippelapper jublet eller jamret, alt ettersom.

Siden har man blitt eldre og endret livssituasjon og i alle fall noen holdninger,  og utviklet seg til en sånn kvinne som programmessig hater fotballen og alt dens vesen, og freser over alle fotballsendingene som dekker ymse tv-kanaler fra vegg til vegg.

Men, -jeg savner altså denne lørdagskosen, og så har jeg vært litt misunnelig på alle jeg kjenner som faktisk fortsatt har den intakt, fordi de holder med et lag og følger med og sånn. Når det er store mesterskap merker jeg jo at jeg ikke er helt uinteressert, jeg heller, for da følger jeg med, og hyler “SKYT” fra sofakroken, og mener litt om offside og sånn.  Videre er jeg (i dag) blitt 52, og har landet på at hvis jeg har lyst til å begynne å interessere meg for fotball, så bare gjør jeg det.

Dette har ført til at en kompis som er betydelig mer enn gjennomsnittet interessert i og kunnskapsrik når det gjelder fotball (all idrett, egentlig) av meg har fått i oppgave å finne en klubb som skal bli ”min” engelske fotballklubb. Kriterier: det må være et godt lag som spiller i den høyeste ‘divisjonen’, de må gjerne ha fine drakter, og minst èn norsk spiller. I går falt dommen.

Min klubb er Blackburn Rovers F.C.

Klubben har vakre drakter i blått og hvitt, bortedraktene er svarte/røde,  -og en nydelig logo; en rød rose (meget passende for hagegale meg) inni en blå sirkel hvor klubbens navn er skrevet i gult, og under - på den rød-hvite sokkelen under rundingen står det i svart skrift: “Arte et labore” . Vakkert!  Hjemmebanen vår heter Ewood park. Vi vant Premier League i 1995 og vi spiller i eliteserien nå (jeg vet ikke om det heter det, men det får gå - jeg er tross alt novise i dette her, og øver meg).  Morten Gamst Pedersen spiller i klubben min, -det ligger bilde av ham på hjemmesiden.

Neste (serie-)kamp er borte mot Everton på Goodison Park 16/8. Spennende! Nå skal jeg også fylle ut kuponger og sitte foran tv-en og se fotball og høre “ding!” og kose meg

 

Lun squash-/pastasalat

Inspirert av Pionerkvinnens Farfalle med zuccini  og det faktum at jeg i år endelig ser ut til å lykkes med squash-avlingen min (hemmeligheten synes å være vann, gjødsel, gjødsel og vann. Rikelig av begge, samt fjerning av hanblomster og en del bladverk - for de av dere som måtte være interessert i slikt).

Jeg begynte med å koke pasta. I stedet for Farfalle valgte jeg å bruke opp en rest av en stor type makaroni - “Maccheroni” -en økologisk type jeg fant på Coop, som er gode å tygge på (og sikkert egentlig designet for å fylle seg med de feteste ostesauser…).

Da pastaen var ferdigkokt spylte jeg med kaldt vann og satte til avrenning, så hadde jeg tid og ro på meg til å gjøre ferdig resten.

Jeg tok en haug med små squash, -noen gule og noen grønne, og skar i terninger. Disse la jeg i litt olje i varm stekepanne, krydret med nykvernet svart pepper, og lot dem steke til de var gyldne (vel-det var meningen).

Mens squashen stekte, hakket jeg fint opp  et par stilker stangselleri, en stor, rød chili - frø og det hele, et par hvitløkskløfter, et par stilker vårløk og ca 1 rødløk. Dette satte jeg til side, mens jeg skar ca.150 g. bacon i små terninger.

Nå var squashen god og brun (og vel så det, for å være ærlig…), og jeg tok den ut av stekepanna og satte til side, mens jeg brunet baconterningene i et par dråper olivenolje (siden jeg hadde skåret av det meste av fettranden). Når baconet var ferdigbrunet tilsatte jeg løk/stangselleri/chili osv., og lot disse steke med litt før jeg tilbakeførte den ferdigstekte squashen og ferdigkokt pasta. Så drysset jeg over litt Maldonsalt og kvernet enda litt mer svart pepper over, før jeg gjorde flere elegante og luftige ’blande-salat-grep’ med mine to stekespader i tre.

Ferdig! Serverte med brød. Min kjære sukket fornøyd, og det gjorde jeg også

 

Produktanbefaling for damer med hår på leggene

-og som gjerne vil bli kvitt dem - rimeligvis.

Vanligvis går jeg til en salong og får fikset voksing av legger. Denne gangen gikk jeg på en smell; salongen har ferie.  Jeg hadde veldig lyst til å få gjort noe med dette, og jeg er trofast mot salongen min, så derfor gikk jeg til innkjøp av nødløsningen:

Nair no-heat wax roll-on

Du verden! Det funket rimelig greit. I løpet av et kvarters tid var leggene akseptable, og vokssøl på fingre og legger gikk bort med vann. Jeg vil nok holde beholderen litt i varmt vann neste gang, for å få voksen til å bli mer tyntflytende.

Det fulgte med 15 tekstilstriper. Det tror jeg er for lite ifht innholdet i flaska - jeg brukte to striper nå.  Vet ikke om man får kjøpt egne ’stripepakker’, men hvis ikke kan man vel klippe opp et gammelt laken eller noe

 

Drømmeferie nesten hjemme

Vi har ferie. Det er lite vind, mye sol, passe høy temperatur i lufta og 22-23 grader i sjøen, avhengig av om man befinner seg inne ved land eller helt ute på det ytterste skjær. Vi har hatt en to-netters båttur tur/retur Lyngør sammen med gode venner. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor fint det har vært. Tenk å både ha så hyggelige og gode venner og så fint ferievær  

 

Vi legger hjemmeskjærene bak oss.

 

***

 

Vi passerte en regatta i Tromøysundet - ikke lett å holde horisonten rett og kameraet stille når båten ruller og gynger.  På knausene bortover så vi folk nyte livet i slike idyller, -nybygde og gamle.

 

Frisk, varm luft - salt på leppene, varme i huden. Dieseleksos, Piz Buin, lyng og tang.

 

 

Butikk og kafé på brygga i Lyngør. Vi kunne kjøpe badesko og ‘crocs’ om vi trengte det. Vi gikk for kylling, servert i treskuff.

 

***

 

Overnatting på ytterste, blankskurte skjær, med innlagt krabbefangst.

 

 

På et undervannsskjær utenfor oss sto det en mann. Han ble visst fotografert av mannen i båten.

Grill og vin i kveldssol.

 

Gutta morgenbader. 22 grader. Ingen antydning til grøss.

 

På vei hjem. Badepause blant alle seilerne på Valøyene.

 

Ny bærbar. Hurra!

Skjermen på min gamle maskin takket for seg for en tid tilbake, og den viste andre tegn til å være relativt utslitt også, så nå har jeg fått ny bærbar, som jeg bruker for ca. tredje gang nå. Skikkelig jomfruturfølelse

17 tommer blank skjerm, som er sååå mye bedre enn den gamle, så jeg sitter og sukker over mine egne bilder, som er mye finere enn jeg trodde

Numerisk tastatur her borte til høyre, ja. Praktisk! Dell Vostro 1710  (jeg; en liten/mellomstor bedrift. Fnis!) heter vidunderet. Svart pianolakkfinish på lokket. Ikke så voldsomt sexy utseende på tastaturdelen, men pytt. Funksjon er viktigst. Og så er det bra kult med fingeravtrykk-id, da   

 

Pastasalsa?

Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, jeg. Og kanskje er det så banalt at alle og enhver gjør sånn annenhver dag, men ååå, så godt! Så her beskriver jeg hva jeg lagde til lunch i dag. Dessverre uten bilder, siden kameraet akkurat da lå til lading.

Gode tomater finhakkes og legges i bolle. Husk å få med væsken fra tomatene. Finhakk deretter vårløk, rødløk og hvitløk samt en stor og sterk chili (om du ikke har hang til slikt, kan chilien selvsagt sløyfes, men opplevelsen blir da en ganske annen),  som tilsettes tomatene. Kvern litt svart pepper i, og tilsett litt salt. Jeg bruker Maldon til slikt, det er sikkert fordi jeg er en jåle, men jeg synes det blir best.  Så: et par spiseskjeer ketchup. Rør sammen. Sett til side på benken så blandingen får godgjort seg. Ikke kjøleskap!

Kok den mengden pasta av typen ‘penne’ som du mener å trenge til måltidet. Spyl/avkjøl med kaldt vann. Rist av så mye vann som du klarer. Bland pastaen ned i tomatrøren. Sett til side for ytterligere godgjøring.

Jeg serverte dette til grillede kyllingbryst med sitron, og noen småbrød jeg improviserte underveis.  Det smakte meget godt. Jeg tror pastasalsaen også vil smake svært godt til stekt fisk, og sikkert til mye annet også.

Ca.oppskrift på småbrødene:

• 300 g hvetemel
• 1 knapp ts salt og det samme med sukker
• 1 pk tørrgjær ( halv pakke er sikkert nok, men jeg er lat og gidder ikke samle på halve gjærposer, og gjerrig nok til at jeg ikke klarer å kaste dem heller, så jeg bruker hele posen. Ittno knussel!)
• Ca. 2 dl vann (varmt, ikke brennvarmt)
• 1 liten klunk olivenolje

Elt sammen. Hev til dobbel størrelse. Form til småbrød etter eget forgodtbefinnende og kreativitet. Etterhev til de ser fristende ut ( hos meg ble det 10 mediumstore, avlange). Spray med kaldt vann og sett umiddelbart i ovnen. Stek på ca. 225 grader i 15 - 20 min.  To/tre min. før ferdigstekt åpner du ovnsdøren og sprayer med litt vann til. Dette gjør at brødene blir litt sprøere.

Prøv, så skal du bare kjenne så lyst du får til å lage det igjen

 

Petunia

Se, så flott den er når man går nær innpå og har lys bak