Hage i november

Det er fortsatt blomster og farger i hagen, og her ser du et lite utvalg av det jeg fant med kameraet i går ettermiddag. Jeg har klart å rote med bildeinnstillingene her, men klikk på bildet så får du opp det hele.

 

Indre Aust-Agder i sippregn i ettermiddag

Det er pent med skog og myr og vann når det regner og er skodde også.

 

Titter du på meg?

Brukthandel i Nederland; antikviteter og kuriosa.

 

K for korrosjon

Da er vi kommet til K i Petunias ABC i ord og bilder, og mitt bidrag er altså korrosjon / det å korrodere, opptæring, rust.

Bildet tok jeg en dag i høst på tomta til en industribedrift her i nærheten. De har lagt fra seg diverse utrangerte maskindeler, som ligger der blant tistlene, utsatt for vær og vind. Da kan et rør bli slik som dette, egentlig ganske vakkert, synes jeg. Man kan få assosiasjoner i retning  jade, barken på et eksotisk tre, stjernetåker, sikkert mye annet også.

 

I for “innsikt”

Dette er omgang nr.9 i Petunias serie “ABC i ord og bilder”, altså bokstaven I.

Mitt bidrag gjengir et gløtt inn gjennom vinduet i et hus som står og forfaller i distriktet mitt. På avstand ser det ganske søtt og romantisk ut, men når man kommer helt innpå ser man forfallet; glasskår, skitne tekstiler i laser, gjenglemte sko og husgeråd, maling som krakelerer og blærer seg og faller av.  Vannskade og mugg og råte, og eføyen erobrer sakte, men sikkert hele huset både innvendig og utvendig. Likevel, -noen har en gang likt den gule tapeten, og sett for seg hvordan stua ville bli med den vennlige, friske gulfargen og det klassiske mønsteret, og jeg forsøker å se for meg hvem det kan ha vært. Var det en hel familie med barn, bodde de der lenge, lever de ennå? Hva ville de tenke om de så hvordan det ser ut der nå?

 

 

Et bed igjen – og en påminnelse

Jeg orker ikke være så innmari pirkete med bedrenskingen i år som jeg har pleid å være før – hvor jeg nærmest har ligget med pinsett og fjernet absolutt alt av dødt løv. Det er det altså ingen vits i å gjøre. Derimot er det vits i å luke på sin ryddeferd, så det har jeg gjort. Skogsbedet, “Det store staudebedet”, Trappebedet, Tungebedet, Tunbedet, Hostabedet, Bergbedet og Hurdalsbedet er ferdigrenset godt nok. Rosebedet gjenstår, og roseklippingen.

Dermed kan jeg gjøre meg ferdig med den “verste” hagejobben i morra. Så er det sjauen med å lirke min kjære med på Plantasjen for å anskaffe tilstrekkelig med billigjord til at jeg kan få fylt på “her og der”. Det siger i bedene mine, og særlig Skogsbedet har alt for kompakt jord.

Når man går sånn krumbøyd og rydder og rusker, er det fort at blikket blir så innstilt på kvist og kvas og tørre blader, at man (i alle fall jeg) glemmer å se det fine nye. Påminnelsen er altså: jeg/vi må huske å se det fine!

Carex pendula viser livstegn likevel. I disse dager er det tilstrekkelig å vente et døgn på endringer 

I mine små pauser har jeg stolhaget en smule, og så har jeg tatt bilder. Prøver meg fram med det nye kameraet.  Mye å lære. Et eksempelmotiv:

Jeg vet hva jeg gjorde, men ikke helt hvorfor det ble som det ble, så her må det leses detaljer for bildene – og manualer og sånn.

Denne Heucheraen er bare såå lekker, synes jeg:

 

-og den mellommørke Helleborusen klinger bra sammen med den tidlige irisen.