Lørdagsbabbel

Jeg sov lenge i dag og la meg forholdsvis tidlig i går, så jeg har hatt en sånn dag hvor man er synkronisert med seg selv, om du skjønner. Deilig.
Mye av tida er gått med her jeg sitter nå, og ikke har jeg vond samvittighet for det, men jeg reiste på meg sånn omtrent midt på dagen og joina min kjære som holdt på med de siste vinteropplagaktivitetene på båten.

Da han var ferdig med det, tok vi resten av hagemøblene som sto rundt omkring ( en stol her og en stol der, ikke sant?) og fikk dem inn i utestua, og alle stolputene som har vært til tørk på garasjeloftet ble flyttet til sine respektive overvintringshyller, så nå er det plass der oppe til at svigers kan sitte der og reparere sommerkalesja som har fått noget frønsete sømmer med tida.

Alle vannslanger er koblet fra, tømt, kveilet opp og hengt på kroker i potteskuret. Alle ledninger som har uteplass er også kveilet inne.
Potteskur-døra er lukket (vi har den skrudd fast til veggen den åpner mot, i sommersesongen), presenningen er knastet på i den store åpningen fra utestue til terrasse.
Utestuekjøleskapet er tømt og koblet fra.

Nå er lista ferdig strøket ut, og i grunnen kan snøen bare komme hva oss anbelanger 

Bare for kosens skyld hadde jeg meg en sving innom drivhuset også, hvor jeg satte på lys og litt varme, og friserte bort dødt og muggent fra alle pellisene samt gav engletrompetene en skvett vann.

Nå koker jeg marmelade av grønne tomater. Det sier litt om mine tendenser til tvangsmessighet at jeg til og med skjærer tomater i ertestørrelse i tynne skiver. Helst åtte, for det blir det nemlig av de andre tomatene 

 

Produktiv innendørssøndag

 

Krabbelag i går. Seint ute av senga i dag, og passe trøtt, men med litt futt og fart i kroppen likevel, skulle det vise seg.

Først stakk min kjære ut og fikk limt/støpt stein på en av kantene langs ny “plass” foran kjøkkenterrassen. Jeg sto ute og betraktet ham en stund og besluttet at det var for kaldt til at jeg orket å være ute, så jeg tasset opp på garasjeloftet og begynte på alle kassene med utrangerte klær som hadde samlet seg der opp.  Klærne ble overført til plastsekker, ganske mange … som jeg så kjørte ned til UFF-kontaineren som står nede ved butikken.

Dermed tok det ene det andre, jeg ryddet litt her og litt der, og så kom min kjære opp på loftet også, og vi gikk gjennom den ene kassa etter den andre.  Etter 2-3 timer forlot vi et strøkent loft hvor vi har full kontroll på innholdet i alle kasser.

Mens vi holdt på fikk vi flyttet fryseren også, den sto i en krok med skråtak og dårlig lys. Det gjør den ikke nå, og for å feire flyttingen dukket jeg nedi der etter middagsmat. Resultatet ble en flott kalkunfilet som nå er til tining.

Strålende fornøyd, god samvittighet og innmari sulten 

 

Regnværslørdag – count your blessings

Vi skulle egentlig jobbet med å få på plass stein langs kanter og sånn på utsida her, men støping/liming forutsetter tørt vær, så her sitter vi.  Kan man ikke så kan man ikke.  I stedet kan man nyte livet og fokusere på det deilige.

Vi har fyr på ovnen, den knaker så liflig der nede, og jeg har en fiolinpartita av Bach på øret (heia Spotify!) og sterk kaffe i yndlingskruset. I dag har jeg ingen plikter, bortsett fra å skaffe en oppmerksomhet til vertinnen for kveldens krabbelag.

I går, mens sola var framme, tok jeg en runde med kameraet. Det er mye fint nå!

Jeg minnes at den heter ‘Waterlily’, den der. Kjøpte løkene på Plantasjen i forfjor så vidt jeg husker, og den ser absolutt ut til å legge på seg. Det er bra!

Så er det søtene. Dette er de siste som blomstrer hos meg. Finnes det noen som blomstrer mye seinere enn dette?

Clematisen som er plantet inntil stammen på Hurdalsrosa kommer igjen i år, etter å ha vært heller pinglete/intet i fjor. Dette har medført at Hurdalsrosa, som skal skjæres kraftig ned og flyttes ut av bedet, har fått stå inntil videre. Det er så pent med disse fiolette “sommerfuglene” som svever inni bladverket til rosa, så det må vi ha med oss først.

Høstfargene er jo i gang. Lønnene får bli en annen dag. Jeg venter på at acer ukurunduense skal ta fyr. I mellomtida står hjertetreet og gløder i ettermiddagssola.

Løvemunnene som jeg sådde litt seint og var “litt” sein med å få ut i bedet i sommer, står nå for den største høstfryden i tunbedet. Noen er lyst kaldrosa, men jeg liker disse best, siden de er så høstglødende og lekre.

Og Rudbeckia-ene! (eller er det echinacea?, jeg lærer visst aldri det der). De er litt ugressaktige, men det får de ha lov til, for den fargen der er jo bare til å bli glad av.

For mange år siden sådde jeg noe jeg tror het Canterbury bells. Det var vel egentlig en sommerblomst? Nå har den dukket opp i vrakbedet mitt to år på rad, så der må den ha funnet greie forhold (lunt og beskyttet, tørt, svært veldrenert, sørvendt). Den ser ikke ut til å legge på seg, så kanskje den selvsår?

Se det! dette ble jeg i alle fall ikke i noe dårligere humør av. Alle må ha en riktig nydelig lørdag, enten været er vått eller tørt, kaldt eller varmt

 

En sånn søndag man bare drømmer om innimellom, etter en lørdag man også er storf0rnøyd med. Og hageprat.

En sånn søndag med 13 grader og regn, vet du. Sånn at man kan tenne noen stearinlys, strikke litt, lese litt, få unna litt rydding og slikt.

Venner på besøk i går, til det vi kalte sesongens siste grillmiddag. Det var det nok ikke, men det var helt vindstille, lunt og sol “helt til den gikk ned”, og vi satt ute ganske lenge. Vi grillet svinefileter og båtstekte poteter og hadde salat til. Og noen viner!  Særlig en Amarone som besøket kom med. Jøje meg! 

Desserten var forresten pai med rabarbrafyll, siden vi hadde fangst etter at rabarbraen ble flyttet tidligere på dagen.

HAGEPRAT

I går ettermiddag var det sjauing på forsida av huset, hvor besøket også bidro med muskler.  Det er nå kjørt på grus fra den nye terrassen og ut til kantingen min kjære har støpt. Så er bedet ved uthusveggen tømt, og rose, clematis og stauder er på vent i diverse baljer utover her. Den digre ormedrua som sto i uthusbedet og forsvant i alskens annet er nå stor og flott, blomstrende solitær ytterst, på utsida av den nystøpte kanten.  Rødkattebusken er flyttet til “under” den store furua i sør, hvor jeg har et håp om at den kanskje kunne tenke seg å klatre hvis det går an for den å trives der. Det er litt lite jord.
Rabarbra, Løpstikke og Salvie danner nå en slags hekk i  sørenden av “plenen”, og en av de gamle pallekarmbedene er dermed borte.

Neste steg sånn circa nå, er å få rose og clematis tilbake i jorda, legge steinheller oppå grusen. Så er det å lage nye urtekarmer som skal stå på hellene og kjøre på jord der det er “plen” nå. Vi får nok ikke gjort alt dette i år, men det er greit å ha planer.  Særlig når de blir noe av 

Vi lurer veldig på om vi skal ha oss et ferskentre. Utfordringen er: hvor skal man ha det? De to stedene vi har hvor vi kan sette et sånt et opp etter en lun vegg har vi også lyst til å ha en drue, og hvor skal vi gjøre av klatreroser og clematis. Kan man sette et fersketre fritt? Tåler det trekk? I det hele tatt.

I krukkene stortrives både pelliser og Brugger. Den enkle, hvite bruggen har blomstret lenge, og nå har den variegert med ferskenhvite, duftende blomster også satt i gang. Den siste, den som skal ha fylte, aprikosfargede blomster, har fått sine første knopper. Spennende! Jeg håper temperaturen holder seg sånn nogenlunde.

 

Fredagslykke

Hjemme igjen fra jobbreise. Gullrekke på tv, og inspirert av Beat for beat til å finne fram den gamle dobbel-lp’en med Stevie Wonder. Lage kjøttboller m/Stevie på full guffe, med et glass vin innen rekkevidde, og så blid at man nesten kan se anklene mine smile.

Hele helga forut. Hele kjæresten tilgjengelig. Sukk 

 

Nye muligheter

Før vi fikk denne terrassen hadde vi “bare” terrassen bak huset. Den ligger i skyggen av huset, og vi må vente en stund før sola kommer seg opp og rundt, tilstrekkelig til å tørke opp og varme på baksida.
Klokka ti i formiddag satte vi oss ut på den nye, herlige kjøkkenterrassen foran huset, med kaffekopp og bok, og satt der i solsteika i svært lite klær, usynlige for omverdenen.  Gjett om vi er fornøyd, da?!