Årets siste

 

Bæsj og Chanel og sånn

Jeg har vært i Oslo i vel et døgn igjen, og kom nettopp hjem. Denne gangen hadde jeg tid til å kikke meg rundt og shoppe litt også, og hadde med kollega som var svært støttende hver gang jeg mente at jeg trengte noe. Gode greier     Høyest prioritet denne gangen var Standard-butikken, siden man har en nevø som så inderlig ønsker seg latebæsj til jul. Slike ønsker må selvsagt oppfylles, og det ble med litt forskjellig annet fra den butikken også 

Jeg begynte forresten raidet hos MAC på Glassmagasinet, så nå er mitt behov for øyeskygger atter en gang tilfredsstilt for lang tid framover. Gull, bronse og sølv. Jeg sier ikke mer. Lekkert!

Så var vi innom Steen & Strøm og ble swept away av en svensk parfymeselger av Guds nåde. Han kapret oss ved Chanelprøvene, snakket og dusjet og forklarte og holdt på så vi ble aldeles svimle og begeistret. Jeg fikk med meg en prøve på Cristalle eau verte, som blir omtalt separat ved første høve.  I tillegg ligger her papirprøver på Chance og Cristalle, som begge er nydelige dufter. Chanel er i det hele tatt nydelig. Sukk 

 

Svensken avsluttet, da han hørte at jeg er en Dune-dame, med å svisje oss bortom Diors prøveflasker, hvor han holdt et lengre og sterkt engasjert innlegg m/ekstatiske håndbevegelser som akkompagnement, om Midnight Poison, og overrakte en godt sprayet prøvestripe. Jeg har aldri en gang overveid disse poison-parfymene, aner ikke hvorfor, men denne virker skikkelig vidunderlig, så den kommer på lista over de jeg skal anskaffe prøve på.

Hos la Prairie fikk jeg tigget til meg en prøve på den nye Platinum, omtalt hos Alt Godt, og tok med prøvelapper derfra også, men de “taler” ikke til meg sånn umiddelbart. Vi får se når jeg har sniffet litt.

Det er nydelig å være hjemme igjen. Her skal sofakrølles i kveld, og så er det hjemmekontor med bærbar på kjøkkenbordet og utsikt til ivrige småpipper i morgen.

 

Grått og trist?

Nei, det synes jeg ikke. Det regner og regner, men innimellom bygene kan jeg betrakte de slanke, vakre trestammene i grått, sølvgrått og mosegroddgrønt. Bakken er nydelig rust- og kobberfarget av løvet som nettopp falt, og flatene brytes opp av stein. Runde, glatte stein, lodne av mose, og berget lenger oppe i lia, som skrår blått ned mot steingjerdet. Der borte til venstre står det en strutsevingtue og lyser optimistisk vårgulgrønt.  Jeg har den fineste kontorvindusutsikten 

 

Trondheimsfjord by sunset

Og litt møterom også. Nydelig utsikt fra høyt oppe i hotellet i kveld da sola gikk ned.

For øvrig er følgende konstatert: senga er god,  lenestolen er dramatisk vond å sitte i, maten på hotellet er god, og konferansen er så langt svært interessant.

 

“Sjørddarn”

Here I come.

Nest siste lange arbeidsreise i høst. Det har blitt en del, og jeg gleder meg til hele kontordager igjen over jul. Når reisingen  – som bare handler om hyggelige, interessante og relevante ting, for all del! – er over, skal jeg holde advent, med lys og musikk og ikkeno stress. Sånn blir det, og det blir bra 

 

Ved Sylvartun i Valle, Setesdal