Grått og trist?

Nei, det synes jeg ikke. Det regner og regner, men innimellom bygene kan jeg betrakte de slanke, vakre trestammene i grått, sølvgrått og mosegroddgrønt. Bakken er nydelig rust- og kobberfarget av løvet som nettopp falt, og flatene brytes opp av stein. Runde, glatte stein, lodne av mose, og berget lenger oppe i lia, som skrår blått ned mot steingjerdet. Der borte til venstre står det en strutsevingtue og lyser optimistisk vårgulgrønt.  Jeg har den fineste kontorvindusutsikten 

 

Trondheimsfjord by sunset

Og litt møterom også. Nydelig utsikt fra høyt oppe i hotellet i kveld da sola gikk ned.

For øvrig er følgende konstatert: senga er god,  lenestolen er dramatisk vond å sitte i, maten på hotellet er god, og konferansen er så langt svært interessant.

 

Fine meisene

Vi har flyttet fuglebrettet vårt slik at vi nå har det rett utenfor kjøkkenvinduet i god “fotohøyde”, så etter at jeg hadde fylt brettet med mat i dag, ble jeg sittende der med kameraet, klar til å fyre ved den minste bevegelse.

Vi har kjøttmeis, blåmeis og spettmeis samt pilfink, skjære og kråke på brettet.  Etter at bildene ble tatt har vi lagt ut kyllingnetting som barriere mot skjærene, siden de bare raserer, herper og spiser opp alt før de små får forsynt seg.

Det er vanskelig å fotografere fugler!  Her har jeg i alle fall fått et noenlunde anstendig bilde av den djerve, lille blåmeisa. Er den ikke fin?!

Formedelst drøftelser om blåfarge setter jeg her inn et til, hvor blåfargen på hodet kommer bedre fram:

 

Vakker oktobermorgen

Jeg må dele:

Utsikten fra vinduet ved der jeg sitter og doller meg om morgenen:

Soloppgangen som farger trærne:

Og når de sterke fargene blekner overtar de mer subtile nyanser, fortsatt vanskelig å løsrive seg:

 

Ved Sylvartun i Valle, Setesdal

 

Busstur

 

Det er pent med gyllen kveldssol på løvtre-lier i høstfarger.

(bildet lånt hos friluftsrådet vest)