I dag hører vi den fjerde julemotetten til Poulenc:  ”Hodie christus natus est” .  I mitt stille sinn har jeg alltid oversatt det med “Hurra, kristus er født”, noe som antakelig er i nærheten, men ikke helt spot on  ;-).  Den er i alle fall livlig og glad, med gloria og halleluja på slutten, og temmelig vanskelig å synge, husker jeg.  Mange av toneovergangene (hvis det er det det heter)  er uvante, og kommer litt “brått på”.

-også denne gjentatt fra fjoråret

Jeg skrev dette i en kommentar i Black Aoud-posten for noen dager siden, og har av en eller annen grunn ikke publisert det som egen post. Dermed går den nå.

Nå har jeg hatt på meg Epic siden jeg la meg i går. Herremin, den er virkelig aldeles nyydelig, men veldig forskjellig fra Black aoud.
For min nese åpner Epic ganske kraftig og litt skarpt med røkelse mot en tørr bakgrunn av avispapir. Skarpheten mykner etterhvert og gir plass for noe urteaktig jeg (da jeg våknet kl.4 i natt) forbinder med hostesaft.
Tok på ny forsyning i dag morges før jobb, og nå 7-8 timer seinere, flyter det en vindunderlig, myk, varm, tørr rose- og sandeltreduft omkring meg. “åååhhhh, så GODT du lukter!!” sa kollegaen nettopp da hun kom innom her.

Konklusjon: Epic er mykere, lettere og mildere enn Black aoud, og med svært lite merkbar oud så vidt jeg kan kjenne. I alle fall i sammenligning.

Det er da som bare at disse dråpene skal være så dyre!

Epic woman er en krydret floriental med noter av kummin, rosa pepper, kanel, damascenerrose, geranium, sjasmin, te, amber, musk, frankincense (røkelse), oud, sandeltre, guaiactre, patchouli, vanilje og irisrot.

Hvis du føler det angår deg: jeg har deaktivert profilen min.